– Matproduksjonens rolle i klimakampen har lenge vært en underkommunisert problemstilling på FNs klimamøter. Etter mange års arbeid, ble dette temaet endelig prioritert på COP28 i Dubai i fjor. Dyrsku-avisa har tatt en prat med utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim for å forstå hvorfor det har tatt så lang tid å få dette viktige temaet på agendaen, og hva som nå blir gjort for å adressere det.
Hesteskyssen svingar inn framom Fjoset, og ut av vogna stig statsminister Jonas Gahr Støre. I år er det han som har fått det ærefulle oppdraget med å opna årets Dyrsku’n og slå dei velkjende tre slaga i bjølla.
På Dyrsku’n vil du som tidlegare år treffe mange dyr på ulike arenaer! Sterke Nils-tunet, Tyr-arenaen, Husdyrhallen og Barnas Bondegard har mange firbeinte som saman med oss gler seg til å ta i mot tusenvis av gjester til Dyrsku’n.
Vinnaren av årets lokalmatprodukt er osten RØDLIN frå Tjamsland Gård i Agder. Kvart år kårar Dyrsku’n Årets mat- & drikkeprodukt.
Skogtunet blir omtala som ei grøn lunge på ein morosam og travel messedag. Med opplevingar i kø for barna bør ein ha kamera klart. Ein umåteleg populær attraksjon er den store skogsmaskina.
I det splintrande nye tilbygget mellom Hall A og Hall B, som stod ferdig til Dyrsku'n i 2024, skal unge eller nyetablerte handverkarar få høve til å vise fram arbeida sine og møte eit publikum som er interessert i husflid og tradisjonshandverk.
For tiande år på rad kårar MENY, Hanen og Dyrsku’n vinnaren av Årets lokalmatgründer. Vi gratulerer grønsaksgarden Bøtun Gard som Årets Lokalmatgründer!
Det tradisjonsrike tunet står sterkare enn nokon gong. Bli med tilbake i tid, samtidig som vi ser på korleis det gode, gamle kan få plass også i framtida.
Kniv- og klokketorget har vore ein del av Dyrsku’n sidan slutten av 1800-talet. Slik blir det sjølvsagt også i år, og no tek arrangørane grep for å verna om sjølve kjerna av torget.
Det populære anleggsområdet er i år utvida med to dekar, og byr på eit spennande utval av maskinar og teknologi for både små og store.
Familielandbruket er djupt rotfesta i norsk kultur og tradisjon og har ei viktig rolle for å sikra sjølvforsyning, busetjing og levande bygder. Variasjonen i driftsformer er likevel stor.
