Global matproduksjon på klimakartet

– Matproduksjonens rolle i klimakampen har lenge vært en underkommunisert problemstilling på FNs klimamøter. Etter mange års arbeid, ble dette temaet endelig prioritert på COP28 i Dubai i fjor. Dyrsku-avisa har tatt en prat med utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim for å forstå hvorfor det har tatt så lang tid å få dette viktige temaet på agendaen, og hva som nå blir gjort for å adressere det.

12.09.2024
Anne Beathe Tvinnereim. Foto Ragne B. Lysaker

Tekst: Erik Aasheim

Det er for meg et mysterium, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim når hun blir spurt om hvorfor matproduksjon ikke har fått skikkelig plass på FNs klimamøter tidligere.

– Det er mange som har jobbet med denne problematikken i flere tiår uten å lykkes, før det endelig skjedde i fjor på COP28 i Dubai. Mat er både en kilde til utslipp og en del av løsningen på klimautfordringene. Bærekraftig matproduksjon kan løse mange miljø- og klimautfordringer.

Komplekse utfordringer

Tvinnereim peker på kompleksiteten i å tilpasse matproduksjon til lokale forhold som en av hovedårsakene til den langsomme utviklingen.

– Mens energidebatten ofte handler om å skalere opp teknologier på stor skala, må klimasmarte løsninger for matproduksjon skreddersys for hver enkelt region. Bærekraftig matproduksjon i Telemark er ikke det samme som i USA eller Sierra Leone.

Hun forklarer at det er millioner av familiebruk og småskalaprodusenter som er ryggraden i verdens matsikkerhet.
– Å nå ut til hundrevis av millioner matprodusenter er vanskelig. Men at det er vanskelig er ingen unnskyldning for ikke å gjøre det, fordi vi har ikke noe valg.

Alliance of Champions

På COP28 i fjor lanserte Norge sammen med Brasil og Sierra Leone «Alliance of Champions» for å fremme bærekraftige matsystemer globalt. Tvinnereim utdyper alliansens oppgave:
– Vår jobb er å motivere til handling på bakken i de enkelte land. Vi må sette småskalaprodusenten
og familielandbruk i sentrum, og ikke den store industrien. Når vi definerer klimasmart landbruk, må
vi ta utgangspunkt i lokale ressurser. For Norge gir det klimamening å produsere kjøtt på beite. I et land med bare 3 prosent dyrkbar jord, så er det bra at vi kan utnytte utmarksressursene våre
til å produsere mat med dyr som beiter.

Motkrefter og utfordringer

Når det gjelder motkrefter, peker Tvinnereim på de som driver med monokultur og industriell matproduksjon.

– Monokulturer reduserer biologisk mangfold og mangfoldet i naturen. Dette har bidratt til at verden i dag har mindre variasjon i matkurven enn for noen tiår tilbake. For femti år siden hadde bønder et enormt tilfang av variasjon i frøsorter, mens i dag er vi ekstremt avhengige av noen få kommersielle
frøsorter. Dette er ikke bra for miljøet, klima eller beredskapen, sier hun.

Utviklingsministeren understreker at mange av disse frøsortene ikke er tilpasset lokalt jordsmonn eller klima, noe som gjør bøndene ekstremt sårbare.
– Avlingen kan lett slå feil når klimaet endrer seg, forklarer hun.

Norges bidrag til global mattrygghet

Når det gjelder Norges rolle i å fremme bærekraftig matproduksjon globalt, sier Tvinnereim: – Vi skal pushe framdriften og få landene som har signert erklæringen til å lage sine egne veikart. Vi må vise fram de gode eksemplene og koordinere de gode kreftene som jobber med dette. Det finnes mange gode krefter og penger i systemet, både fra FN, klimaorganisasjoner og klimafond. Jobben vår er å sørge for at de gode kreftene finner hverandre, så vi kan bidra til at fattige land også klarer å støtte sine bønder og bygge bærekraftige matsystemer.

Tvinnereim understreker også betydningen av å støtte fattige lands egne landbrukssektorer for å øke produktiviteten på en klima- og bærekraftig måte.
– Det holder ikke å bare pøse på med mineralgjødsel eller gå over til monokultur, slik vi dessverre har gjort i noen vestlige land. Dette er en stor jobb fordi millioner av småbønder skal være med på denne omleggingen, og de trenger hjelp til det.

Matstrategi og småbønder

Norges siste matstrategi, som kom i 2022, setter afrikanske småbønder i sentrum av norsk bistand. Tvinnereim forklarer at det å sette småbøndene i fokus vil gi de største ringvirkningene i utviklingspolitikken.
– Hvis vi kan sette småbønder i stand til å produsere mat til sin egen bybefolkning, vil det skape arbeidsplasser og gjøre landene mindre avhengige av dyr importert mat, sier hun.

Tvinnereim påpeker at det er viktig å bygge opp kooperativer i fattige land, slik at bøndene ikke står alene når de skal selge produkter eller kjøpe innsatsfaktorer som frø og gjødsel. I mange fattige land står bøndene mutters alene, og det gjør dem svake i møte med kapitalens rov. Å bygge opp kooperativer har vært utrolig viktig for den norske bonden.

Eksport av norsk modell

Når det gjelder muligheten for å eksportere den norske modellen med familielandbruk, sier Tvinnereim: – Dette passer kanskje ikke i alle land, men det er noen som er veldig interessert i måten vi har organisert oss på i Norge. Samvirker og en tillitsbasert dialog mellom myndigheter og bønder har vært utrolig viktig for oss.

Hun nevner at den norske arbeidslivsmodellen, der produsenter setter seg ned med staten og forhandler om organisering og pris, er unik. – Vi har en egen klimaavtale i landbruket, der landbruksorganisasjonene har laget en forpliktende klimaavtale med staten. Dette er mulig fordi vi har en tillitsbasert dialog mellom myndigheter og bønder. Selv i europeisk sammenheng er dette unikt.

Matproduksjon og global sikkerhet

Tvinnereim påpeker at matproduksjon ikke bare handler om miljø og klima, men også om global sikkerhet. – Når folk ikke har mat i magen, blir det bråk. I en svært urolig verden er det et stort behov for å stabilisere så mye som mulig gjennom utvikling og sikre at folk får sine viktigste behov dekt- som
et minimum.

– Vi vet at når folk går sultne, er det større sjans for sosial uro, barn må jobbe framfor å gå på skole, veien til kriminalitet og ekstremisme er kortere og utviklingen står stille eller går tilbake. Derfor står mat høyt på agendaen i internasjonale fora, for eksempel under sikkerhetstoppmøtet i München tidligere i år.

En arbeidsgruppe, hvor både Norge og representanter fra NATO deltar, skal se på sammenhengene mellom sikkerhet og matsikkerhet frem mot neste års konferanse.

Krig og konflikt har også store konsekvenser for den globale matsikkerheten. Dette har historien vist oss, sier hun og peker på hvordan krigen i Ukraina har påvirket verdens matsikkerhet negativt.

– Det har vært kaos både når det gjelder pris på mais og hvete, olje og kunstgjødsel.
På det afrikanske kontinentet er det krise fordi fattige bønder ikke har råd til god kunstgjødsel og den de kan kjøpe er av dårlig kvalitet.

Optimisme for fremtiden

Til tross for utfordringene, ser Tvinnereim lyst for fremtiden. – Jeg har aldri vært så optimistisk som nå. Bærekraftig matproduksjon er endelig på alles lepper. Forskere som i 20-30 år har prøvd å pushe dette uten å nå gjennom, sier nå at bærekraftig matproduksjon er på alles agenda.

Hun understreker viktigheten av langsiktighet i arbeidet med bærekraftig matproduksjon.

– Dette er en tung materie, og det vil ta tid å se resultater. Men vi har ikke noe valg, og vi må gjøre dette for fremtidens skyld.

Med disse tiltakene og en økende global bevissthet om viktigheten av bærekraftig matproduksjon, er utviklingsministeren optimistisk for fremtiden.

– Vi må fortsette å jobbe hardt og koordinere de gode kreftene for å sikre at verdens matsystemer blir bærekraftige og robuste nok til å møte fremtidens utfordringer, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim.

Følg Dyrskukonferansen, og sjå innlegget Slik skal Noreg leie an i omforminga av dei globale matsystema.